Book samtale

Ta disse tegnene på alvor og unngå utmattelse

Jan 23, 2020
Hvem har ikke kjent på at lederhverdagen kan være mer krevende enn godt er i perioder. Det kan vi stå ut med i kortere tid av gangen. Men har du noen gang tenkt du er farlig nær en grense for hva du kan tåle! At det er en fornemmelse av et hull eller et mørke der fremme som du ikke helt klarer å beskrive, men som du er redd for å falle ned i. Da skal du lese videre.
 
Jeg har skrevet dette til deg for at du skal få kunnskap om noen tegn du bør ta på alvor, om du vil unngå den nedturen og ende med utmattelse. Eksemplene og utsagnene er ekte, selv om personene er fiktive.
 
Dette er tegnene du skal ta på alvor.
 
Du mister fokus og konsentrasjon – er mindre effektiv enn før
«Jeg skjønner ikke hva som skjer. Jeg starter på oppgaver som før var lett å gjennomføre, men klarer ikke å få de unna. Jeg blir gjerne sittende å enten ikke gjøre noe, eller så hopper jeg fra den ene oppgaven til den andre. Ting tar mye lenger tid enn før, og jeg er alltid på etterskudd. Tror du det er alderen» Per var frustrert, men hadde på en måte innfunnet seg med at dette bare var noe han måtte leve med.
 
Dette er ikke noe du skal leve med over tid, det er et tegn du skal ta på alvor. Det handler ikke om alder. Når det er for mye over tid mister vi mental klarhet, det blir vanskelig å fokusere og holde på konsentrasjon. Hjernen din forteller deg at den trenger at du gir den bedre arbeidsbetingelser, den er ikke en maskin. Den trenger hvile, og du må gi den det.
 
Du har mistet gleden i hverdagen
«Jeg gleder meg ikke over noe lenger. Jeg kjenner meg flat. Jeg får dårlig samvittighet og føler meg utakknemlig fordi jeg ikke lenger er glad over det som jeg burde være glad for»

Å stå i krevende situasjoner over tid uten å ta tilstrekkelig hensyn til deg selv og egne behov krever mye mental energi. Når kapasiteten går med til å holde hodet over vannet er det lett å prioritere bort å gjøre ting som gjør deg glad. Når du har gjort det lenge nok kan følelsen av å være flat komme. Å finne tilbake til gleden kan ta tid, men hva er alternativet. Ta signalet på alvor, med mindre du synes en fremtid uten glede i hverdagen er ok.
 
 
Invitasjoner til selskap og sammenkomster blir et ork
«Når jeg får invitasjoner til selskaper eller andre ting som i utgangspunktet er hyggelig, blir jeg bare stresset. Jeg begynner å tenke på hvordan jeg kan komme meg bort fra det uten å fornærme noen. Jeg vil mye heller bare være hjemme og slappe av. Når jeg ikke kommer unna og blir med på ting, kjenner jeg det bare som et ork, det er bare enda en ting jeg må gjøre. Er jeg unormal, spurte Hanne.
 
Hanne er ikke unormal, det er en normal reaksjon på belastning over tid. Kapasiteten til å være sosial reduseres når kroppen og hodet trenger hvile. Kjenner du deg igjen i dette oppfordrer jeg deg til å ta signalet på alvor. Vi er i utgangspunktet sosiale vesener, og vi trenger å være sammen med andre mennesker.
 
Toleransen for andre blir mindre – du mister tålmodigheten
Hanne fortalte meg videre at hun ikke lenger hadde tålmodighet med barna. Hvis de ikke var enige med henne, eller ikke gjorde som hun sa med en gang mistet hun tålmodigheten. Det endte enten i at hun trakk seg unna fordi hun ikke orket konflikt, eller at hun kjeftet på dem for å få dem til å gjøre det hun ba dem om. Begge situasjoner endte med dårlig samvittighet, og en følelse av å være en dårlig mor. Hun var redd for at det kunne skade relasjonen til barna hvis hun ikke tok grep for å snu situasjonen.
 
Små ting blir store
Når vi over tid er slitne og balanserer på grensen av hva vi tåler har vi ikke lenger energi og mental klarhet til å håndtere små bagateller med fleksibilitet og ro. Ting som normalt vil være små utfordringer kan bli store hindringer. Uskyldige kommentarer fra andre kan oppleves som angrep på egen person.
 
Hanne hadde over lang tid vært sliten og kjente at hun nå mistet både perspektiv og energi til å håndtere selv små utfordringer i hverdagen. All energien gikk med til å håndtere lederjobben. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre og var redd hun skulle miste grepet både hjemme og på jobb.
 
 
Skal vi klare å være noe for andre må vi først og fremst ta vare på oss selv. Vi må sette på vår egen oksygenmaske først.
 
Når vi befinner oss i situasjoner som er på grensen av det vi tåler er det nærliggende å tenke at vi bare skal bare prøve litt til, jobbe enda mer og hardere for å gjenvinne kontroll. «Jeg må ta meg selv i nakken» som en leder sa til meg denne uken. Jeg må innrømme at jeg har tenkt det samme selv mange ganger, selv om jeg rasjonelt vet at det ikke er det jeg trenger. Men disse tankene kommer gjerne automatisk fra det ubevisste. Når vi blir oppmerksom på hva vi tenker kan vi velge å tenke noe annet.
 
Kjenner du deg igjen i ett eller flere av disse tegnene, skal du ikke lytte til stemmen som forteller deg at du skal ta deg selv i nakken og kjøre på. Det du trenger er å lytte til signalene og ta de på alvor. Om ikke den rasjonelle delen av deg stopper opp og tar hensyn, vil kroppen før eller siden gjøre det for deg. Da er veien opp igjen mye tyngre, så sørg for å ta grep i tide.
 
Om du nå tenker at du er en svak person fordi du kjenner deg igjen i disse tegnene skal du vite at det er ofte personer med mange styrker og store krav til seg selv som ender opp i utmattelse. For det krever styrke å presse seg selv hardt over tid. Den samme styrken kan du bruke til å ta grep om situasjonen.