Book samtale

Styrk ditt eget bullshitfilter

bullshitfilter Jun 22, 2020

Har du noen kjent på denne følelsen av at det er så mye du skulle ha gjort at du ikke vet hvor du skal begynne? Du starter med en oppgave for å få ting gjort - da får du i alle fall redusert lista - og så kommer du på noe annet som også må gjøres - og så starter du opp med det i stedet.

Etter en stund er du sliten i hodet og kjenner at du må ha avbrekk for å klarne hodet. Du tar et avbrekk, og når du starter på igjen kan det være en helt annen oppgave som får din oppmerksomhet.

Høres dette kjent ut tror jeg at du også har viktige oppgaver som du skulle ha gjort, men som du har drøyd lenge med. Dette er gjerne de mer langsiktige og strategiske oppgavene, de du ikke kommer godt i gang med, energien og kapasiteten er ikke der. Du ser ikke klart hva og hvordan heller, det er mye som kommer i veien. I et forsøk på å komme videre leter du etter mer informasjon og tips om hva du skal og ikke skal gjøre, sånn at du kan føle deg sikrere på at det du gjør blir bra.

Men det ender i stedet opp med at du blir enda mer usikker for det er jo så mye informasjon og mange mulige tilnærminger, enda mer å forholde seg til og enda mer å sortere.

Følelsen av å være ineffektiv øker, og det å ta action for å komme videre blir enda fjernere. Hva er det egentlig jeg driver med.

Innimellom kan vi ha det sånn i perioder, det er ikke uvanlig, særlig om det har vært mye over tid.

Når det er sagt, så er det viktig at du griper fatt i det og finner ut hvordan du kan bli mer fokusert og effektiv sånn at du faktisk får gjort det som er viktig.

For det tapper deg for mental energi og gjør lederhverdagen mer krevende enn den trenger å være. Din mentale kapasitet er ikke et ubegrenset gode, derfor er det smart å forvalte den på en måte som ikke overbelaster den. Når den er overbelastet blir du også mer mottakelig for eget og andres bullshit.

Løsningen ligger ofte i å begrense og forenkle, gjøre mindre og være mer!

Du kan tenke på det som å redusere bullshit, for å gi mer plass til det som gir mening. Når du gjør mindre og ER mer kobler du deg av stresset. Da kan mental kapasitet og energi vokse, og når det skjer blir problemene mindre og løsningene nærmere. Du blir i stand til å se klarere. Ved å tillate deg selv å bare være og gjøre mindre - som barn ofte gjør - kommer du også nærmere deg selv. Bedre kontakt med deg selv gjør at du får bedre kontakt med dine ressurser, og det som er viktig og riktig for deg i ditt lederskap, og i ditt virke.

Bullshitfilteret forsterkes, det viktige og riktige trer frem, og de gode valgene blir tilgjengelig.

Når gjøremodusen er for høy over tid blir bullshitfilteret svakt. Ting som egentlig er enkle kan bli kompliserte. Skal jeg gjøre sånn eller sånn, hva om, hvorfor heller ikke og så videre. Jo mer fundering, jo vanskeligere blir det å se og velge løsninger. Andres meninger og oppfatninger kan fort tillegges større betydning enn de fortjener, selv om det kan være bullshit. Når jeg er der for lenge blir det for komplisert, jeg får ikke fremdriften og resultatene jeg ønsker meg, jeg kan gå i ring i stedet for fremover. Jeg blir verken fokusert eller effektiv. Når jeg er der vet jeg at jeg trenger å gjøre mindre. Det kan være en time, en dag, eller enda lenger.

Så om du er der jeg beskrev i begynnelsen, så er det kanskje bare et symptom på at du trenger å gjøre mindre, og være mer. Spør deg selv, hvor lenge er det siden du tillot deg selv å bare være. At du ga slipp på alle tankene om hva du skal og bør gjøre, all informasjonen du tar til deg, andres meninger du legger til grunn. Er du av dem som fikk mindre å gjøre under korona, har du kanskje fått smaken på en annen virkelighet, der humla suser, fuglene kvitrer og det som er viktig i livet kjennes nærmere deg enn før. At det er greit å bare være deg, uten å gjøre så forbasket mye.

Ja, jeg vet det er vanskelig. Vi er ofte opplært til at det å gjøre har større verdi enn det å være. Jeg snakket med en leder her om dagen som fortalte at hun husket fra barndommen at bestemoren alltid spurte hva hun gjorde når hun ringte for å slå av en prat. Når hun svarte at hun gjorde ingenting, var responsen at hun burde gjøre noe nyttig i stedet for å gjøre ingenting. I voksen alder sitter dette fortsatt i, følelsen av skyld og skam dukker opp ved tanken på å gjøre ingenting.

Når denne lederen kommer opp i situasjoner med stress og usikkerhet løser hun det med å prøve å gjøre mer, i stedet for å hente seg inn igjen med å gjøre ingenting, tillate seg selv å bare være til. Konsekvensen er enda mer stress, enda mer sliten, enda flere bekymringer og færre løsninger. Autopiloten fører oss ofte i gjøremodus, da føler vi oss gjerne nyttige og flinke.

Enten du nå er der at korona har gitt deg smaken på en annen hverdag med mindre bullshit og mer verdi, og at du er redd for å gå tilbake til det som var, eller at du bare lengter etter en enklere og bedre hverdag der du er.

Finn noen måter å gjøre mindre på. Færre møter, færre bullshitsamtaler, færre oppgaver i kalenderen, færre prosjekter, færre ting å gjøre i ferien.

Dette er for enkelt tenker du kanskje nå. Verden er ikke så enkel. Jeg har ansvar og forpliktelser. Det er i så fall bare en bullshit unnskyldning, for det er fullt mulig å få en enklere og bedre hverdag. Du trenger bare å ta noen grep, og den beste starten er å sette av tid til å bare være, for da kan du også finne ut av hva som er verdt å fortsette å gjøre, og hva du like godt kan slutte med.