Book samtale

Elefanter og strategiske hvileskjær

hvileskjær Jun 12, 2020

Jeg våknet med elefanten hver morgen, den var stor og mørk, og fremsto gigantisk. Det kjentes ut som den var over alt og sto i veien for det lyse og lette i hverdagen. Tanken på å spise den virket uoverkommelig.

Jeg pleier ikke å ha problemer med elefanter. Jeg pleier å spise de bit for bit, det er også det jeg lærer kundene mine å gjøre. Noen biter smaker godt, mens andre biter er sure. Noen biter er møre og lettfordøyelige, mens andre biter krever mer tygging. Og noen biter kan overlates til andre å ta hånd om.

Det verste jeg kan gjøre er å prøve å spise hele elefanten på en gang. Da blir den uspiselig og smaker vondt, hele systemet stopper opp, og følelsen av å være overveldet kommer sigende.

Da fylles dagen med alle oppgavene som egentlig ikke er så viktige, men som virker overkommelige der og da, og de større strategiske oppgavene som krever oppmerksomhet, fokus og mental klarhet - skyves på.

Jeg spiser elefanter på ulike måter. Ofte lager jeg en plan, identifiserer alle oppgaver og beslutninger som må tas, og så setter jeg de i rekkefølgen som virker mest logisk. Det som haster og er viktigst først, deretter det som er viktig men ikke haster like mye. Det som haster men ikke er viktig kan få ligge, likeså det som hverken haster eller er viktig. Det kommer sist, om det i det hele tatt blir gjort. En logisk og rasjonell oppskrift som ofte funker, og gir de resultatene jeg er ute etter.

Andre ganger spiser jeg elefanten med å bare begynne et sted, ta et jafs for å komme i gang, stimulere apetitten på en måte. For jeg vet at når jeg gjør det så kommer ofte energien og motivasjon til å spise hele elefanten, bit for bit. Jeg må bare komme i gang, få smaken på den og se for meg resultatet når den er spist.

Den tredje måten er å fortelle høyt til meg selv og andre at jeg skal spise den, og til hvilken dato den skal være spist. Det pleier også funke bra, selv om det noen ganger gjør vondt.

Men nå funket ingen av delene. Den hersens elefanten var like stor og uangripelig. Planen var langt på vei lagt og deler var delegert. Jeg hadde også tatt et jafs, og sagt høyt at den skulle spises i løpet av sommeren. Men det stoppet der. Det buttet i mot. Lyst og motivasjon til å gjennomføre var borte.

Jeg så den hver dag, og fortalte meg selv at den skulle spises, mens noe fortalte meg at jeg ikke skulle røre den. Det var som om det hadde kommet opp en glassvegg mellom meg og elefanten. At det ikke var det jeg skulle bruke denne sommeren til, å spise en elefant som ville ta opp hele min tid og all min fordøyelse.

En annen stemme sa at det er galskap av deg å ikke spise den elefanten i sommer for nå er tidspunktet til å gjøre det, det vil gi deg avkastning og næring du kan leve av ut året. Det er nå markedet virkelig trenger deg og dine tjenester, momentet er nå, gå rett på og fyll på med nye kunder med en gang straks du har kapasitet.

Hvilken stemme skulle jeg lytte til. Skulle jeg spise eller ikke spise den elefanten nå.

Svaret kom til meg i en samtale med min skrivementor, en klok og smart forfatter som vet å stimulere sanser for å komme inn i kjernen. For sånn er det, vi har svarene i oss men noen ganger trenger vi bare hjelp til å hente dem frem og se dem klart. Samtalen vekket til live sansene, kreativiteten og klarheten som ligger der men ikke alltid får gode vekstvilkår. Jeg kjente smaken på her og nå - den gode kaffekoppen på trappa, med sola i ansiktet, fuglene som kvitret rundt meg og luktene av sommer. Klisje, ikke sant, med det bragte frem viktige spørsmål. Hva er det som gjør meg glad og hyggelig å være sammen med. Hva er det som gjør meg både yr og tilstede, som får meg til å kjenne at jeg får brukt hele meg, at verden og livet er et godt sted å være i. Og hvordan er det å være der. Hvordan ser elefantene ut da.

Når jeg er der blir jeg produktiv og effektiv. Da kan elefanten – den store mengden med små og store oppgaver og beslutninger - nærmest skli rett ned.

Jeg klarer å finne ut hvilke deler jeg skal spise selv, hvilke jeg skal la være, og hvilke jeg kan sette bort til andre. Elefanten er spiselig og lett å håndtere, jeg oppnår mer med mindre energi. Da er jeg til og med i stand til å slanke elefanten, velge bort det uvesentlige og fokusere på det viktige.

For det er det som skjer når vi kobler oss på her og nå - tar en pause - vi klarer å se ting klarere for det de er. Ikke det vi konstruerer i vårt eget hode. Og der kan elefantene bli voldsomt store uten at de trenger å være det.
Men nå er jeg ikke der. Glassveggen hindrer meg å komme til elefanten slik at jeg kan starte spisingen. Samtalen med min skrivementor førte til erkjennelsen om at glassveggen er der for min beskyttelse. Den er der for at jeg skal ta et steg tilbake, reflektere og fordøye før jeg går løs på neste måltid. Den er der for å sikre at jeg tar meg tid og rom til å integrere erfaringene i meg selv og i praksisen med å hjelpe ledere, grundere og virksomheter. Jeg trenger å ta til meg alle de gode resultatene kundene forteller meg at de har oppnådd og hvilke ringvirkninger det har gitt.
 

Så jeg skal rett å slett å suge på karamellen det siste halvåret har gitt, kjenne på hvordan den smaker, hvilken glede den gir meg og hvordan jeg vil ta den videre. Hva skal jeg kultivere videre for å sikre bærekraft for meg selv og for kundene mine, slik at det blir produktivt over tid. Hvem er jeg her for. Hvem er jeg her ikke for. Hva skal jeg ta med meg, og hva skal jeg la ligge.

Det er mye å fordøye, og mye å glede seg over, bare jeg kjenner etter. Men jeg kan ikke gjøre det samtidig som jeg prøver å spise en hel elefant.

Jeg må rett og slett ta min egen medisin, det jeg lærer kundene mine å gjøre. Spise elefanten på den rette måten til rett tidspunkt, sånn at det blir bærekraftig over tid, og at du kan få lyst til å spise flere elefanter når de dukker opp. For det gjør de.

For målbevisste og resultatorienterte mennesker - som ledere ofte er - er det så fort gjort å haste videre til neste oppgave, neste ting som kan gjøres bedre. Det er alltid noe å gjøre, alltid noe å forbedre, ikke sant. Men når vi alltid har blikket fremover - eller bakover - så går vi glipp av her og nå, og tiden bare går. For du har vel kjent det du også, at når du ikke er tilstede her og nå, så går bare tiden. Den kommer ikke, den bare går fortere og fortere, uten at den nødvendigvis fylles med det som er bra.

Elefanten blir uspist i sommer, glassveggen får stå. Jeg skal i stedet ta et strategisk hvileskjær der jeg smører mitt eget fordøyelsessystem sånn at det er i stand til å glede seg over og ta imot og fordøye den, når den kommer. Skape balansen, VÆRE mer, og GJØRE mindre. Når sommeren er over kan det hende det er en ny elefant der, en som er mye mindre, men med enda større verdi.

Jeg vet ikke hvordan elefanten ser ut når sommeren er over, og det er helt greit. Jeg skal forberede meg med å fortsette å skape min egen energi og motivasjon. Det innebærer å gjøre mer av det som gjør meg glad, være sammen med de jeg er glad i. Jeg skal oppsøke ro og stillhet sånn at jeg er i kontakt med den jeg er og det jeg vil, det som nærer meg og gir meg drivstoff. Gjøre hagearbeid, la humla suse, isbade i litt for varmt sommervann, skrive når jeg får lyst til det. Jeg skal bygge personlig bærekraft, det som skaper både et godt liv og gode resultater.

For vi trenger ikke velge, vi kan få begge deler når vi velger å skape det.

Jeg skal rett og slett gjøre det som jeg i starten på året lovte meg selv at jeg skulle gjøre i 2020, jeg skal la gleden og energien rule. 

Våkner du med elefanter om morgenen? Ta en nøye kikk på den og vurder om den trenger å være der, og om du skal spise den.

Og hvem er det du spiser den for.

Må du spise den så sørg i alle fall for at du spiser den på en bærekraftig måte sånn at du blir i stand til å nyte måltidet mens du spiser. Da vil du klare å håndtere de elefantene som måtte komme i fremtiden også. For den viktigste personen du leder, er alltid deg selv!

Ta kontakt på [email protected] for å få vite mer om hvordan du kan lære å håndtere og spise dine elefanter slik at du også får en lederhverdag med liv og ledelse i balanse.